Så nærmer hjemreisen seg, og jeg både gruer, men mest gleder meg til å dra hjem. Det blir veldig rart å komme tilbake til en hverdag der tilsynelatende ting har stått ganske stille mens jeg har vært borte på noe som føles som lengre tid enn 3 måneder. Likevel vet jeg at det vil dukke opp ting som folk snakker om, og når jeg da ikke skjønner et ord av hva som blir snakket om, så blir det sikkert sånn «åååhh, stemmer, du var i Namibia da du, ja!». Og bare med tanke på hvilke sanger som er populære for tiden – jeg har jo nesten ikke peiling på den europeiske popverdenen. De sangene det har gått i her i sørligere strøk er Yori Yori av Bracket og Bojo Mujo (Marry Me) av Thando Iwam. Jeg har hatt et helt utrolig opphold her, som nesten ikke kan beskrives, så det blir litt trist å dra fra dette landet. Gleder meg til å fortelle om alt jeg har opplevd her til familie og venner, må lage i stand en revidert bildemappe til jeg skal ha bildefremvisning. 25 bilder av en elefant på rad er vel strengt tatt ikke nødvendig å vise frem…

En stillestående elefant

I tillegg tror jeg det kan bli vanskelig å opprettholde den nye, sunne livsstilen jeg har lagt meg til her med både trening, minimalt med stress, nok søvn (!) OG sunn spising jf. Grete Roede-opplegg. (Hege, tusen takk for fin kommentar;)) Hvis det finnes noen svigerinner der ute (eller andre for den saks skyld) som har lyst til å bli med meg på «et nytt og bedre liv», så er jeg klar for å lage en plan sammen med dere 😀 MEN det nye og bedre livet kan ikke starte sånn med en gang, for når jeg kommer hjem på søndag er jeg veldig forberedt på å spise ting jeg har savnet her i landet. Mamma har allerede fått en bestilling på pannekaker til middag. I tillegg skal hun ha gjemt unna en sånn lillapakning med 4 påskeegg, håper bare at pappa ikke har funnet det gjemmestedet. Hege, angående sjokoladekake: Brownies, tanse..??:) Har FRYKTELIG lyst på brownies! Jeg gleder meg også veldig mye til å drikke vann fra springen, mmmmmmmmmmm, Engernesetvatten!!!!:) Så, nok om mat.

Den siste uken vi har igjen i landet har vi bestilt oss treningspass på et treningssenter nærme det backpackerstedet vi bor, Chameleon. På dette treningsstedet kjører de organiserte timer i sal hver dag. På mandag var vi på aerobic med den mest morsomme instruktøren jeg har sett på lenge. Kropps- og hodefasongen hans minnet meg veldig om Karlsson på Taket, og i tillegg hadde han et entusiastisk ansikt. Kjempemoro! I går, tirsdag, skulle vi på yoga. Thea og jeg hadde aldri prøvd det før, og var litt spente. Makan til ubehagelig trening er det lenge siden jeg har opplevd! Med mye pusting, og en del bevegelser med hodet opp-ned, var dette uvant for en fotballvant kropp. Jeg var en hårsbredd unna å svime av, og ble fysisk kvalm underveis pga. all den uvante oksygentilførselen. Det er vel heller ingen hemmelighet at jeg ikke er verdens mykeste person, og fikk virkelig tøyd på lemmene. Likevel – det var en morsom opplevelse, og jeg ser ikke bort fra at jeg hadde hatt godt av å være med på yoga flere ganger.

Så til et avsnitt som er litt mindre hyggelig, og som du ikke må vise til bestemor før jeg kommer hjem, mamma. Heldigvis, så har det meste gått bra! Men… Jentene fra Oshakati skulle komme ned til Windhoek i går kveld, og bo på rom rett ved siden av oss på Chameleon. Alt gikk veldig fint helt til de skulle gå av bussen når de kom frem til Windhoek. Det ender opp med at bussjåføren har organisert det så jentene blir hentet av noen bussjåføren kjenner, og de setter seg inn i bilen med kofferter og alt annet pikkpakk. Det er også med to andre menn, og jentene har selv sett i ettertid at de aldri skulle ha satt seg inn i en vanlig bil som ikke var en taxi med 3 menn. Det ender opp med at sjåføren stopper bilen ved en «dalsøkk», og en mann kommer opp på Veronicas side med en kniv, og sier hun skal gå ut av bilen. Vero ser kniven med en gang, holder hodet kaldt og sier med en gang at hun skal gå ut og at mannen bare kan ta alt han vil ha. Charlotte og Heidi blir litt mer oppskjørtet, skriker litt og vil prøve å ha med seg tingene sine, så Vero forteller de at han har en kniv, og at de bare må komme seg ut av bilen. Jentene går ut, og mennene hiver seg inn i bilen igjen og kjører. Jentene ble altså truet med kniv (og Charlie med en skiftnøkkel) og ranet for mer eller mindre ALT hva de eier. Alle tre koffertene er borte. Heldigvis gikk alt bra med jentene fysisk, og tyvene glemte en veske som Vero har med både pc, pass og billetter, så da har de i det minste fortsatt bildene fra alt de har opplevd her i 3 måneder. Men fysj for en stusselig opplevelse helt på tampen av et langt utenlandsopphold. Da er jeg likevel glad for at det eneste som har skjedd med oss tre jentene som har vært i Tsumeb er at min pc ble stjålet fra kofferten min i Sør-Afrika. Charlie og Heidi har tatt passbilder i dag, og det var ikke noe problem å skaffe seg nødpass. Da får de heldigvis dratt hjem på fredag, som de opprinnelig skulle!

Jeg reiser fra landet kl 15.15 på lørdag. Forhåpentligvis. Hvis Islands vulkaner fortsatt holder seg ganske rolige. Hvis flyet er i rute skal vi lande på Gardermoen kl 11 på søndag, så da regner jeg med det blir Alexander Rybak-tilstander?!? Eller..?:) Men NUH skal vi gå og ta ut litt penger så jentene fra Oshakati får skaffet seg litt nødvendige ting. GLEDER MEG SÅ MASSE TIL Å KOMME HJEM!!!:)

Todeloo