Da var vi i Tsumeb. Her skal vi bo nå de neste måndene. Det skjer ganske mye her hver dag, så jeg husker nesten ikke hva som har skjedd.

På torsdag tok vi nok en tur til Katatura og fikk en guidet tur fra tidligere nevnte Shaun. Turen gjorde et sterkt inntrykk, for “Silver city” som det blir kalt luktet kloakk og bar sterkt preg av fattigslige kår. På kvelden skulle vi igjen spise ute, noe vi har gjort nesten hver kveld i Windhoek. Og, som så ofte tidligere, er “African time” veldig gjeldene, så tidspunktet for når vi skulle spise ble bare senere og senere. Når vi så endelig fikk maten, smakte det rett og slett lite godt, så det var mange av oss som spiste lite den kvelden.

Fredagen var en dag vi hadde gledet oss, og sett frem til, lenge. Vi dro nemlig til et badested som heter Olympia. Det var utrolig hyggelig der, og inngangsprisen for 1 voksen var 5 namibiske dollar. Når 1 namibisk dollar er det samme som 0,75 norske øre skjønner dere at det er billig! Generelt er det billigere her enn i Norge, likevel har det merkelig nok gått med ganske mange penger allerede. På fredagskvelden dro vi igjen til Joes Beerhouse, der hvor vi var første kvelden – her visste vi det var bra mat. Og det var det! Jeg spiste zebra, og det var kjempegodt! Kvelden ble tilbragt sammen med den andre treergruppa som skulle til Oshakati, Petter som skal være igjen i Windhoek og Anne som også skal til Tsumeb og jobbe for kommunen der. Vi pynta oss alle til kvelden ettersom det var siste kvelden sammen. Et lite bilde fra bilen på vei til Joes:

Thea, Line og Marte

Lørdag våknet jeg opp “rao og fin”. Sola på fredag hadde visst tatt veldig bra, og selv om vi smører oss med solfaktor 30 var de fleste av oss brent på en eller annen flekk på kroppen. Lørdagen gikk ellers med til kjøretur. Opp til Tsumeb tok det ca 5 timer fra Windhoek. Huset vi fikk “tildelt” var ikke særlig bra, noen mangler her og der, og veeeldig møkkete. Vi klagde, og fikk et nytt hus som var litt bedre. Dvs. – Thea klagde. Marte og jeg turte ikke, og fant ut at Thea er flinkere til å ta opp sånt. Hadde det vært bare Marte og meg på tur hadde vi nok godtatt det ekle huset vi opprinnelig fikk tildelt, og hadde nok heller ikke mukka noe på prisen. Når den andre treeren skulle dra videre ble det faktisk veldig trist å ta farvel, overraskende trist. Vi har blitt godt kjent på den korte tiden vi har tilbragt fordi vi har gjort alt sammen. Plutselig var vi bare 3 norske igjen i en helt ukjent by, blant ukjente mennesker som snakker et annet språk. Avskjedsbilde av hele gjengen før de andre dro:

Marte, Line, Thea, Veronica, Charlotte og Heidi

I dag har vi bare tatt det med ro i Tsumeb. Sov til vi våknet av oss selv, trente både litt intervaller og styrketrening, kjøpt inn litt mat som vi kan ha fremover i uka. Kontaktpersonen vår her i Tsumeb heter Kasi, eller egentlig Kasiringua (etternavnet). Vi hadde møte med henne i dag, og hadde satt opp en del ting vi ville ta opp med henne som bl.a. at vifta her ikke fungerer. Det gjør at det er fryktelig varmt inne. I tillegg er det også mye tettere luftfuktighet her i Tsumeb, enn det var i Windhoek. Kasi er helt suveren, rett og slett! Jeg føler hun er som en mor for oss alle, hun er utrolig hyggelig, og vi kan ringe henne når som helst hvis det er noe vi lurer på eller trenger hjelp til. I morgen henter hun oss 06.40, så drar vi på TEM, Tsumeb English Medium, den skolen vi skal jobbe på her i Tsumeb. Forresten så har det vært et helt forferdelig vær her i kveld, torden, lyn og øspøsregn. Vi er fortsatt i slutten av regntiden her i Namibia

I tillegg nå i kveld kom Anne. Hun skulle egentlig bo et annet sted, men det var ikke noe særlig å satse på, så hun kommer også til å bo sammen med oss tre andre. I morgen begynner altså hverdagen her. Hva skjer hjemme? Lokalavisen fungerte aller best første gangen jeg etterlyste den, kjempemorsomt hvis folk fortsetter å skrive oppdateringer, for er hovedsakelig bloggen jeg kommer til å sjekke.

For de som lurer på adressen min er den:
Line Storsnes
PO Box 133
Tsumeb
Namibia

Send gjerne alt mulig rart

Nå holder Engeren på å øve, og det er kjemperart at jeg ikke er der, kjenner jeg. Men jeg gleder meg til å høre hvordan Pippi Potpurri er når jeg kommer hjem. Hils alle folkens!

Klem og todeloo

Tusen takk for alle oppdateringer og kommentarer fra dere på hjemmefronten, det var enda koseligere enn jeg kunne forestille meg også, håper dere fortsetter! Det hadde jo skjedd masse rart! Apropo den adressen – jeg har ingen fast adresse dere kan sende post til enda ettersom vi bor på gjestehuset midlertidig, men så fort jeg kommer opp til Tsumeb skal jeg gi dere adressen så både tantebarn og dere andre kan sende brev, tomatsuppe, melkesjokolade, penger, data og annet snacks. Neida, jeg bare tuller. Men brev og evt. aviser er kjempemoro!

I dag fortsatte vi på rundturen vår. Og i dag var vi i det “Afrika” man ser på tven. Vi kjørte i en hel liten landsby full av hus laget av bølgeblikk. Vi besøkte f.eks. en barnehage som var drevet privat, og der barna ikke sa et ord når vi kom (de satt forøvrig og spiste nettopp da, mat de måtte ta med hjemmefra). De lurte nok på hvilke rare skapninger som dukket opp der. Antakelig er vi av de første hvite menneskene de har sett. Som en av foreleserene mandag sa: Jeg vil ikke diskriminere noen eller være rasistisk, men enkelte ting er lettere å poengtere ved å kalle folk “svarte/hvite”. Han var forøvrig svart selv.

Områdene vi besøkte i dag hadde kun svarte elever i motsetning til de stedene vi besøkte i går, som hadde innslag av hvite. Vel drar nok vi rundt omkring og ser på “attraksjonen slummen”. Men jeg tror nok vårt følge i seg selv er en attraksjon for de vi besøker også. Hvor enn vi har kommet er det nysgjerrige blikk, vinkende hender og store smil når vi vinker tilbake. Fint å bli minnet på hvor bra vi har det i Norge. Mange av barna her er litt resererte, så da var det ekstra morsomt når de kom løpende i den ene barnehagen vi besøkte i dag. De heiv seg rundt halsen på oss, og holdte rundt oss. Koselig! Her kommer to av mine favorittbilder:

En av guttene i en av de barnehagene som ikke var så fattige

I en barnehage var alle av oss med på kappløp med barna. Her har Marte (lyst hår) og Thea (mørkt hår) innsats til tusen.

Nå har jeg blogget to dager på rad, det kommer ikke til å skje hver dag. Vi har kjøpt oss eget modem så vi kommer på nett, men det er ekstra dyrt å f.eks. laste opp bilder o.l., derfor prøver jeg å være sparsom med det. Får heller ta en ordentlig fremvisning når jeg kommer hjem! Ellers skal dere vite at jeg er i gang med “operasjon spise og trene bra”. Marte er veldig flink på det der, så jeg har bedt henne holde meg i nakkeskinnet, og tipse meg. Fungerer veldig bra sålangt! Forøvrig har også Marte en blogg, den finner dere link til på høyresiden blant alle navnene.

Todeloo!

ADVARSEL: Langt innlegg!

Først av alt – det kommer et par bilder per innlegg i bloggen etterhvert, bare vi får lagt inn bilder på pcene. (Jeg må jo legge det på noen andres data ettersom min antakeligvis er delt opp i mange biter, og spredt godt utover Sør-Afrika. Nok om det, hjelper ikke å være bitter.) I tillegg må jeg fortelle at Thea ble tante i går for første gang, det var veldig stas, jeg skjønner henne

Vi er 7 norske studenter som bor på gjestehuset her i Windhoek. Marte og Thea som jeg skal videre nordover til Tsumeb med på lørdag, Charlotte, Veronica og Heidi som skal enda lengre nord til Oshakati (eller hvordan det skrives), og Petter som skal bli igjen her i Windhoek. Vi 7 har derfor blitt en gruppe som gjør det meste sammen sålangt.

I går var programmet vårt sånn at det var lagt opp til en tur til UNAM – University of Namibia. Her hadde vi tre forskjellige forelesere; en lege, en som snakket masse om “Vision 2030″ hvilket er en visjon for hele Namibia om å jobbe mot å få det bedre og en som snakket om utdanning. Det var veldig morsomt å se på de tre forskjellige karene snakke, og jeg merker meg at det er “vanlig” her i Namibia å snakke engelsk på en måte som for meg høres litt gebrokken ut. Vi fikk oss også en rundtur på universitetsområdet. Ettersom ingen av oss skal være på det universitetet var det ikke veldig relevant for oss, og det ble også litt langtekkelig. Vel hjemme fikk vi tatt oss en rask dusj, før vi ble med en lokal Namibier, Shaun, ut i byen. Denne personen har vi kommet i kontakt med pga. anbefalinger fra tidligere studenter, men vi forholder oss litt skeptiske til ham. Etter utspørring tidligere i kveld fant vi endelig ut “jobben” hans, og det var, hvis jeg ser kynisk på det, å tjene penger på å guide studenter. Han henger antakeligvis med oss for å bygge seg nettverk, for at vi da senere vil bruke ham på forskjellige utflukter. Kjempehyggelig fyr, trygg å være sammen med, men er det ikke bedre å følge folkene som er blitt anbefalt av Høyskolen , tenker jeg?

Vi har nemlig møtt ei dame som er fra Norge om som har bodd i Namibia 6 år – Inger Marie. Hun er den personen som høyskolen i Hamar har hatt kontakt med. Hun har tatt i mot oss, hjulpet til med bosted, sjåfør som hentet oss fra flyplassen, organisert rundturen vår på UNAM, og skal senere holde sikkerhetskurs for oss.

Over til noe annet! I dag var vi på rundtur i Katatura, et område like utenfor Windhoek. Her ble vi tatt med av en guide, Anetta, og hun tok oss med til 7 barneskoler og barnehager, mest skoler. Beste dagen sålangt! Barna her er helt utroooooolig skjønne og søte, og vi tok en del bilder her i dag, jeg kommer sikkert til å legge ut et par av mine favorittbilder etterhvert. Vi gikk litt rundt og snakket med elevene, og de var stort sett veldig høflige. I tillegg var de veldig flinke til å synge, og det var flere av klassene vi ble tatt med til som sang en sang eller to for oss. Nydelig!:) I morgen skal vi fortsette på noen flere skoler, og enda flere barnehager, og hvis jeg skjønte det riktig var det i fattigere strøk enn det vi var i i dag. Rundturen vi var på i dag begynte ganske tidlig, så vi fikk også tid til å slappe av litt og sole oss her inne på gjestehusområdet for første gang – deilig! Jeg skal bli SÅ brun før jeg kommer hjem, endelig!

Håper alle har det bra der hjemme. Skriv gjerne i kommentarfeltet under bloggen min, og still spørsmål om mitt opphold her i Namibia hvis dere lurer på noe. I tillegg har jeg VELDIG lyst til at dere skriver oppdateringer fra der hjemme, det trenger ikke å være noe spesielt, bare hva som har skjedd i det siste, hvem som har sagt hva osv. Så blir dere nærmest lokalavisen min Alt i alt har jeg det supert! Vi snakkes!

Todelooo!

Da var jeg vel fremme i Windhoek og Namibia. Turen over var litt langtekkelig, og jeg var ganske fornoeyd naar vi endelig naadde frem til Carolus guesthouse her i Namibia etter naemere 34 timer paa reisefot. Naar vi mellomlandet i Johannesburg var jeg litt redd for at kofferten min hadde blitt tatt, ettersom Thea og Marte fikk sin paa koffertbaandet, men ikke min. Vi sjekket det opp, og de fortalte meg at kofferten var sendt videre. I ettertid fant jeg ut at grunnen til at min koffert ble sendt rett videre, var for at de hadde brutt opp laasen paa kofferten min, og forsynt seg med dataen som laa inni. KJEDELIG, men ganske vanlig har jeg hoert i ettertid, og jeg faar uansett ikke gjort noe med det naa.

Gaardagen, og bursdagen min, ble mye bedre etterhvert naar jeg og mine to jenter, pluss tre jenter til fra Hihm dro paa Joes beerhouse. Der var det god mat! Fikk til og med gave av Marte og Thea Vil benytte anledning til aa si TUSEN takk til alle som har sendt meg melding enten paa facebook, eller som sms for aa gratulerer meg med dagen, eller oanske meg god tur. Setter kjempestor pris paa det, men er litt for dyrt aa svare paa meldingene paa mobil.

Vaeret her i dag har vaert helt straalende, og det gaar i solfaktor 30. De lokale menneskene vi har hilst paa saalangt har alle vaert utrolig koselige: smiler og er gjestfrie. Haaper dere der hjemme har det like bra som meg, for jeg har detknall akkurat naa (paa tross av at jeg er en data fattigere).

Todeloo!

… er flyplassen i London, og her har vi naa sittet siden kl 14. Kl. 21 i kveld gaar flyet videre og tar oss med til Johannesburg. Jeg har det VELDIG fint, og vi har vaert paa mange forskjellige butikker her paa Heathrow (pappa; send mere penger…) Neida. Eneste jeg har kjoept meg er mat og etui til solbrillene, saa saalangt holder jeg meg paa matta. En kort oppdatering fra meg, til de som maatte foelge med her.

Snakkes naar vi er paa et nytt kontinent, todelooo!

Det nærmer seg avreise til NAMIBIA og det kjennes! Jeg er helt totalt gira for tida!

Det er flere ting som gjør at jeg virkelig har fått øynene opp for at vi snart drar. Ikke minst har jeg begynt å ta avskjed med slekt og venner, men jeg var tidligere i dag på shoppingtur for å kjøpe inn det siste jeg trengte til turen. Deriblant kjøpte jeg meg en ny koffert som jeg allerede har blitt veldig glad i, raoo og fiin, hæ?! jeg har allerede døpt ham “Raodi”:

Her står han, "Raodi", og venter på meg ved utgangsdøra...

Og her er enkelte av de tingene som mest sannsynlig skal pakkes ned i Raodi, fint dandert (les: flykræsja) på benken ved spisestua. Hvis kofferten blir fryktelig fullpakka er det mulig jeg kutter ned litt på de opp mot 20 trusene og sokkene jeg har funnet frem sålangt… Stakkars Cox ligger nedenfor, og vet ikke helt hva han skal tro:

Jeg skal prøve å klare meg med totalt 5 par sko...